Kule damer med Pernille Fristad

Foto: Sara Flaaen

Da Pernille Fristad (26) var 12 år fikk hun diagnosert ME. Da hun var 19 laget hun et eget klesmerke, Kepaza. Så var hun lærling hos både Moschino-designeren Jeremy Scott i Los Angeles og det norske merket ByTimo. I en alder av 23 valgte hun å satse fullt på klesmerket og bare et halvt år etter viste hun på New York Fashion Week. Siden har hun hatt to nye visninger på NYFW og to på London Fashion Week.

Klesmerket Kepaza er en familiebedrift, hvor Pernille står for designet. Klærne er feminine, lekne, bærekraftige og fargerike, med en geometrisk tvist. 

Pernille har gått fra å være sengeliggende i flere år til å bli en suksessfull klesdesigner. Les om hvordan hun kom seg dit hun er i dag, utfordringene ved å være en klesdesigner og Pernilles tips til deg som vil følge drømmene dine.

Foto: Joanna Mitroi

Hva er bakgrunnen din? 
Jeg bestemte meg for å bli klesdesigner da jeg var rundt 11-12 år. Da jeg fant ut at det var det jeg ville, visste jeg at jeg ville drive med eget klesmerke. Mine foreldre startet Froosh Smoothies og da lærte jeg om gründerlivet og hva det innebar. På videregående tok jeg design og håndverk og ble utdannet kjole- og draktsyer. Så begynte jeg på moteskolen ESMOD Oslo i stedet for å gå lærling. Jeg gikk ut derfra i 2014 og ble tildelt gullnålen (en pris som gis av ESMOD til den beste gjennom de tre skoleårene red.anm). Så dro jeg til Los Angeles og hadde intership hos Jeremy Scott i tre måneder. Jeg hjalp til å lage kjolen og genseren Katy Perry brukte på Super Bowl Half Time show. Etter det dro jeg tilbake til Norge og jobbet som lærling på ByTimo. Etter det begynte jeg å jobbe i klesbutikk og jobbet der i cirka et halvt år før jeg bestemte meg for å satse fullt på Kepaza rundt november 2015. Så jeg gjorde det fra januar 2016, og én måned senere fikk jeg melding på Instagram om jeg ville ha visning på New York Fashion Week. På grunn av tidsforskjellen fikk jeg den meldingen om natten, og jeg fikk helt sjokk og lå og dirret. Jeg tror jeg løp rundt i rommet. 17 timer senere var alt betalt og signert. Jeg var mildt sagt gira, for å si det sånn.

Hvordan var opplevelsen rundt NYFW?
Fashion Week var i september. Tiden før det var veldig stressende. Man tror at dette blir den eneste sjansen man har. Så jeg følte veldig på presset. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, man flyr litt på skyer. Det var en veldig magisk opplevelse. Klærne mine gikk ned catwalken i New York… Jeg tror jeg stod bak og gråt. Jeg trodde liksom det var noe jeg skulle gjøre om 20 år. Da var jeg 23.

Hvordan starter du dagen på best mulig måte?
Kaffe. Jeg tar på meg noe jeg føler meg vel i, det er ofte veldig viktig. Og spiser noe frokost, det er viktig for meg. Jeg liker rolige morgener, og står ofte opp en time før jeg må gå. Det er alltid greit å ha god tid. 

Hva gjør deg mest inspirert?
Natur. Jeg er veldig glad i å se på natur. Mennesker, spesielt ofte hvis jeg møter nye mennesker og prater med folk, det får jeg mye inspirasjon fra. Og så blir jeg inspirert av arkitektur til design. Instagram og sosiale medier også, men det kan bli litt mye og overveldende til tider. Jeg blir veldig lett inspirert, det kan være så mye forskjellig og det trenger ikke vært noe stort. Men jeg har skjønt at bare det å være kreativ gjør meg inspirert.

Hvordan fikk du interesse for det du driver med i dag?
Jeg har alltid likt mote og vært interessert i det. Mamma fikk aldri lov til å bestemme hva jeg skulle ha på meg, jeg ville bestemme selv fra tidlig alder. Sånn er jeg fortsatt – jeg er veldig dårlig på å bestemme antrekk dagen før, for jeg får en følelse av hva som er rett på dagen. Og jeg fikk alltid lov til å være kreativ da jeg var mindre. Tegnet, malte, gjorde kreative ting. Mamma er selv kunstner, så hun synes ikke det gjorde noe med gris og søl. Det tror jeg var lurt, hun har fått fire veldig kreative barn.

Hvordan kom du dit du er i dag?
Jeg har jobbet mye. Jeg ble diagnosert med ME da jeg var 12 år. Jeg var syk i tre år, og borte fra ungdomsskolen et helt år. I tiende klasse ble det bedre. Senere fant vi ut at det var Fibromyalgi – smerter i ledd og kropp og slitenhet. Du finner fort ut hva du vil gjøre når du blir frisk. Det tror jeg er en stor faktor til å jobbe hardt og gjøre det jeg vil. Følge drømmen. Jeg tror det har gjort at jeg har jobbet mye hardere enn jeg ville gjort uten. Og så er jeg veldig sta. Jeg får ikke sove hvis jeg ikke har gjort det jeg skulle. 

Påvirker sykdommen deg fortsatt mye i dag?
Sykdommen påvirker meg fortsatt i hverdagen i dag. Jeg må ta hensyn til det og kanskje gjøre ting annerledes enn mange andre. Men jeg tror kanskje også jeg er flinkere til å ta hensyn enn det mange andre er. Jeg har en liten stemme i hodet som sier jeg må slappe av litt. 

Hva er det du ønsker å formidle gjennom Kepaza?
Jeg vil at klærne skal gjøre folk blide og glade, og at de skal gjøre at du føler deg bedre, gladere, mer positiv. At det skal gjøre dagen bedre, i det store og hele. Det kommer sikkert med det at sykdommen min kom med mye tristhet og tomhet, som var tungt. Da vil jeg heller hjelpe med at verden skal bli mer fargerik og positiv.

Kan du beskrive klærne?
Kepaza lager feminine, lekne, bærekraftige og fargerike klær med en geometrisk tvist. Alle klærne jeg lager har en kurve, linje eller form for detalj. Vi har ikke egen butikk, men nettbutikk. Så selger vi klærne på Dreams i New York, Meredith Marks Collective i Park City, Pure Labels i London og 1422 i Dubai. 

Hvem jobber i Kepaza?
Kepaza er et familiefirma. Mamma og pappa eier mest, og så er det vi barna som eier noe. Pappa driver som IT-konsulent, mamma er kunstner, storebror er filmregissør og produsent, lillebror er skuespiller og minstebror er på fotograf-høgskole. Vi hjelper hverandre der vi kan. Så har vi Sara Flaaen, som er marketing coordinator. Vi har også en ambassadør som heter Sara A.J. 

Foto: Sara Flaaen

Hvordan ser en typisk dag i livet ditt ut?
De er veldig forskjellige, ingen dager er like i det hele tatt. Men det er jo noen ting som går igjen: Mails, sosiale medier, møter og telefonmøter, fotoshoots, fashion shows, mye jobbing. Det er litt sånn når man lager sin egen timeplan og jobber hjemmefra. 

Hva er det beste og verste med jobben din?
Det beste er jo at jeg får lov å være kreativ og styre min egen hverdag. Møte så mange inspirerende mennesker, få lov til å drive med drømmen min – det er kanskje det største. Det verste… Det å drive for seg selv er jo vanskelig. Det krever alt av deg. Alt ligger på deg, hvis ikke jeg jobber er det jo ingen andre som gjør det. Det kan jeg syntes er litt vanskelig. At jeg står så til ansvar for ting, hvis ting går galt eller folk ikke er fornøyde med ting. 

Når føler du deg lengst utenfor din komfortsone?
Vet ikke. Jeg har snakket mye om komfortsonen i det siste. Og det å drive et firma er å være utenfor komfortsonen hele tiden. Så jeg føler ofte jeg er utenfor komfortsonen. Det trenger ikke nødvendigvis være at jeg ikke har gjort det før, men hele tiden forbedre seg, gjøre ting på nye måter, være kreativ, vise hvem du er, ikke være redd for hva andre sier. Så må du velge: Skal du høre på hva alle andre sier eller skal du høre på din egne stemme? 

Er det noen du ser opp til? Hvem og hvorfor?
Ja, selvfølgelig. Jeg ser veldig opp til Jeremy Scott, jeg lærte veldig mye der. Både det å flytte til utlandet, bo i LA og være en del av hans team. Der følte jeg at jeg lærte ekstremt mye. Han er jo kjent for å være en litt rebelsk type, men han var kjempehyggelig og veldig snill. Jeg lærte veldig mye. Diane Furstenberg – som driver DVF – har også inspirert meg veldig. Hun har litt samme type stil som Kepaza og jeg har lyst til at mitt merke skal være så stort etterhvert. 

Hva har vært dine største usikkerheter når det kommer til karrieren din, og hvordan overkom du dem?
Det er at jeg har vært mye syk og det å finne ut hvordan jeg skal balansere jobb og livet. Og det å leve og ikke gjøre meg selv utslitt i tillegg. Det er noe jeg hele tiden jobber med. Noen perioder er det mer karriere og noen ganger er det mer det å leve. Det er viktig å ha begge, tror jeg, hvis ikke klarer jeg ikke yte det jeg må for å komme videre i både karrieren og livet. 

Fortell noe du er stolt av å ha oppnådd:
Jeg er stolt over å ha kommet dit jeg er i dag. Spesielt i forhold til hvor syk jeg var. Jeg har gått fra å bruke fem minutter på å kle på meg til å plutselig drive et firma. Av og til må jeg minne meg selv på det. Man må huske at det ikke nødvendigvis var den letteste veien. 

Hva er planene dine fremover?
Ja, det er det da. Akkurat nå er vi en fase hvor vi er ferdige med motevisninger, Fashion Week i Paris hvor vi hadde klær, og show room i Shanghai hvor vi skal selge inn til butikker. Etter det skal vi sette oss ned og se hva neste sesong bringer og hva neste steg er. Så er noen prosjekter som kanskje blir noe av. Vi har ting på gang, men man vet aldri når det skjer eller ikke.

Har du et motto du lever etter?
Jeg pleide å ha “follow your dreams, they know the way”. Jeg lever ikke like mye etter det nå lenger, som jeg gjorde da jeg var syk. Det var hundre prosent motivasjonen da. Men det er vel mer det å følge instinktene sine og at ting ordner seg.

Hva er dine beste tips til noen som vil følge drømmen sin?
Bare begynn. Begynn i det små, det trenger ikke nødvendigvis være det største med en gang. Og prøv forskjellige ting. Ta kontakt med andre mennesker som driver med du kanskje vil, som kan gi deg noen råd. Snakk med andre om det. Det var noen som sa en gang: Du burde spørre vennene dine, fortell om idéen og hvis bare én av dem er med bør du gå for det. Men av og til er det lurt å bare gjøre det du selv føler for også. Men det viktigste er å bare begynne, du kommer ingen vei hvis ikke. 

Er det mange som har prøvd å fortelle deg hva du bør eller ikke bør gjøre?
Ja, det er veldig mange som kommer med tips og ting som er lurt å gjøre og ikke. Det tror jeg er bra, men så tror jeg du må kjenne inni deg om det er riktig eller ikke. Jeg tror det er lurt å være åpen for andres forslag. Det er bra å være sta, men også åpen. Du vet jo ikke før du har prøvd, ikke sant. 

Hva tror du er triksene for å føle seg suksessfull i eget liv?
Jeg tror det er viktig å gjøre ting du ønsker å gjøre. Jeg vet ikke om det nødvendigvis gjør at du føler deg mer suksessfull enn annet, men det beriker livet ditt og det er viktigere enn å føle seg suksessfull. Det handler om å følge drømmene sine og faktisk feire det du oppnår. Det er lett å glemme når man sitter der på kontoret. Man kan også bli blind på “suksess”, slik at det blir mer harmfullt enn annet. At du føler deg så suksessfull at du ikke jobber fremover. Så det er et litt skummelt ord.

Følg Pernille på Instagram: @pernillekepaza

Del dine tanker i kommentarfeltet